Bai Xep

Nå er klokken litt over syv og vi skal snart dra videre med bussen. I dag starter vi 07:30 og er fremme 16:30, så det er ganske mye kjøring i dag også. Hele Vietnam er egentlig ganske mye kjøring, men det er til gjengjeld fridag nesten hvert sted! Uansett så har jeg noen bilder å dele fra stedet vi er nå;

Den samme katta som hoppa opp på fanget mitt tidligere, hadde nå gått og lagt seg i en seng på rommet vårt.

Utsikten fra restauranten.

Alle disse lysene er fra små stativer ute i vannet. Lysene tiltrekker seg fisken også er det nett de blir fanget i under!

Bildene rettferdiggjør ikke virkeligheten, for da kan du se alle lagene med lys også. Hele horisonten er dekket av lys på kvelden!

En dø fisk på land.

Dette er båtene de lokale bruker. Veldig søte!

Dalat og Bai Xep

Dette er en oppsummering fra søndag og til i dag!

Etter at vi hadde vært ute i regnet (forrige innlegg), så dro vi ut på nattmarkedet med alle sammen. Man ser ikke hele markedet på dette bilde, men man ser hovedområdet.

Her lager de Dalat-pizza. De bruker den samme risblandingen som man bruker når man lager vårrull som bunn, også legger man på krydder, egg, ost og forskjellig kjøtt. Jeg syns ikke det var så veldig godt, men gøy å ha prøvd da!

Her har vi BBQ-boden! Her selger de blant annet kyllingfot, kyllinghud, kyllingrumpe og masse annet godt! Jeg kjøpte en pølse(som jeg trodde var trygg, men som smakte tørr og gammel sau) og Beef In A Leaf som faktisk var ganske godt! Kristian kjøpte det samme og et spyd med kjøtt(kjøtt fra ukjent opprinnelse).

Dette er innsjøen i Dalat. Den var veldig fin, men ganske ekkel når du så litt nærmere. For det lå døde fisk hver femte meter og vi så også en dø rotte som lå og duppa i vannkanten. Rotta så vi forøvrig en meter unna fire menn som satt og fiska. Jeg vet ikke helt om de fiska for gøy eller om de skulle spise fisken - men kjenner jeg sørøstasiatere rett nå, så sløses det ikke med mat og fisk kastes ikke ut igjen.

Bilder av husene i Dalat, malt på en murvegg.

På mandag skjedde det noe fantastisk: vi fant ordentlig grovbrød!!! Vi fant ikke noe pålegg annet enn smør, og vi hadde ikke bestikk - så vi smurte med fingeren. Men herreguuuud, så godt det var! Jeg var euforisk resten av dagen.

Kanskje det beste måltidet gjennom hele turen! Tidligere på dagen hadde vi også spist frokost på en liten cafè og der hadde de, til min store overraskelse, skikkelig Cæsar salat med ordentlig kyllingfilet(kyllingfilet er ikke hverdagskost her)! Så å spise dét og ikke loff med egg til frokost var også et høydepunkt!

Senere den samme dagen så spiste Kristian struts til middag. Jeg har spist det før, så jeg tok noe annet, men angret veldig for det var innmari godt! Den glemte jeg å ta bilde av, men her er det bilde av krokodillekjøtt som en annen bestilte dagen etter. Han sa det smakte som kylling, men jeg vet ikke.

Dette er utsikten fra veien vi kjørte for å komme hit vi er nå! Øya man ser på andre siden heter Monkey Island, og det er visst veldig mange frekke aper der!

Nå er vi i BaiXep. Vi kom hit i går kveld! Her var det ikke flere ledige dobbeltrom, så vi sover i en sovesal. Vi fikk det rommet med best AC, men til gjengjeld så lukter han som ligger under meg i køyesengen ganske spesielt(det er ikke Kristian) og det hang et teppe til tørk over kanten av sengen min, så det dytta jeg pent ned - for det lukta tiss! Rommet er ellers fylt av syv andre gutter, så det er ganske rotete og sandete, og det ligger en deilig eim av svette og flyter her til hver tid. Vi har holdt oss så mye som mulig ute da. Det fløt en dø, oppblåst rotte rundt i vannet i går også. Men utenom det er stedet helt nydelig!

Nå har vi akkurat spist frokost og dette er utsikten! Vi bor altså på stranden - og det er helt innafor!

Nå hoppet også denne raringen her opp på fanget mitt!

Senere i dag tror jeg vi bare skal bade, sole oss og ha det fint!

Vi har det veldig bra! Og i morgen skal vi til en ny by hvor vi skal hoppe av og være i fem dager. Det blir deilig :-)

Været akkurat nå!

trim.A58ED558-D6D9-446C-8764-588D7BF084F7

Cu Chi-Tunnelene

I går var vi ved Cu Chi-tunnelene. Dette er et område som vietnameserne bodde i under Vietnamkrigen, eller The USA war, som de kaller det her. I dette område hadde de altså bygget tunneler under bakken som de bodde og gjemte seg i. Det var veldig mye smart strategi i det de gjorde. Blant annet var skoene deres designet sånn at man kunne snu de bak-frem og bruke de på samme måte som vanlig og på den måten ville amerikanerne tro at de gikk den andre veien (siden sporene ville vise feil vei, ikke sant).

Så dette er en inngang til en av tunnelene. Når fienden kom så hoppet de oppi her og la blader oppå luka.

Dette er en annen type tunnel - her måtte de legge store blader oppå og ikke noe lokk. Men dette var ikke like mye et gjemmested som det forrige bilde, dette var en inngang til en hule med rom og lange ganger.

Her er det noen dukker som viser hvordan de vietnamesiske krigerne så ut og hvordan de kunne tilbringe deler av dagene sine. En sitter og skriver, to andre drikker litt og sistemann har et gevær og passer på.

De damene som var krigere var gjerne budbringere. Siden de hadde noen form for radio brukte de mennesker som løp frem og tilbake mellom krigerne for å gi forskjellige beskjeder. Skjerfet hun har på seg er også at spesielt stoff som skal brukes til å binde sår og stoppe blødninger.

En amerikansk tanks.

Dette er forskjellige feller vietnameserne brukte. Veldig enkle, men også veldig smarte og effektive!

Her ser man hvordan de brukte amerikanske bomber som ikke hadde sprengt og skar dem i to for å få ut dynamitten - som de senere brukte på amerikanerne!

Jeg fikk ikke helt med meg hva guiden sa at de gjorde her, men det var noe smart noe det også!

Dette var den siste dagen i Ho Chi Minh City. Nå er vi endelig fremme i Dalat :)

HCMC

Nå er vi endelig fremme i Vietnam og Ho Chi Minh City. Vi kom frem på kvelden i går og dro ganske fort ut for å spise middag. Vi dro til en gate som ble kalt "backpacker-street".

Dette er gata! Den var enda mer glorete i virkeligheten enn på bilde..

Litt utydelig bilde - men dette er en rooftop bar da!

Hostellet vi bor på er visst ikke beregna for europeiske turister. Dette er hva jeg (som en jente på 1.69 og en halv) ser når jeg ser meg i speilet her.

Akkurat nå sitter vi på en cafè og driver dank.

Senere i dag skal vi til noen tunneler hvor vietnameserne lagde hele samfunn under Vietnamkrigen. Vi skal ha med oss en guide også, så da skal vi nok bli ganske kloke!

Phnom Phen

I går var vi som sagt på Killing Fields og i et "fengsel", som egentlig bare var et sted hvor Khmer Rouge torturerte folk for å få ut informasjon. Fengselet var først en skole, men ble gjort om da Khmer Rouge tok over landet. Det het S-21.

Det jeg skrev i går var ca riktig - bare at partiet ikke het Khmer Rouge, men Demokratisk Kampuchea. Det var selve bevegelsen som het Khmer Rouge. Og det var ca 3 millioner som døde. Altså rundt 1/3 av hele landet ble drept i løpet av fire år.

Her er noen bilder fra både killing Fields og S-21:

Det er 20.000 mennesker gravlagt på Killing Fields, men bare halvparten har blitt gravet opp igjen. Så det kommer stadig vekk tenner, klær og ben opp til overflaten. Her er noe av det som har kommet opp.

Dette er inne i et stort minnesmerke, hvor de i 17 etasjer har lagt hodeskaller i de nederste og andre ben i de øverste.

Her er det klær og noen ben som har kommet opp av bakken og som de ikke har fått ryddet bort enda. I dette område var det bygget trebroer som vi gikk på, fordi her var det såpass mye som kom opp fra gravene i løpet av et år, at de var nødt å gjøre det sånn for at de besøkende ikke skulle tråkke rett på beinrester og tenner etc. Ganske spesielt..

Dette er fra S-21. Og dette er et av torturrommene. Den lille boksen oppå sengen var doen til de som lå lenket fast i sengen og det sorte på gulvet er gammelt blod..

Dette er en av cellene. Det var egentlig klasserom, men så satt de opp skillevegger av murstein og gjorde de om til celler. Det var 10 celler i hvert "klasserom". Her kan man også se blod på gulvet og "doboksen".

Her ser man at tavla fra da det var skole fortsatt henger på rommet hvor de har laget cellene.

Dette er gangen utenfor cellene, i 2. etasje. Her skulle ingen slippe ut.

Dette er gravene til de 14 siste menneskene som døde i fengselet. Det var egentlig ikke meningen at noen skulle dø i fengselet - her skulle de bare tortureres og gi ut så mye informasjon som mulig - men siden det var så forferdelige levevilkår og de ble torturert var det flere som døde her også..

Dette var reglene Khmer Rouge hadde laget og som alle de innsatte måtte følge.

Killing fields

Nå har vi akkurat dratt fra øya og er på vei til hovedstaden - Phom Phen. Før vi kommer til hotellet så skal vi innom to steder. Det ene er Killing Fields og det andre er et fengsel/torturhus. Vi visste ingenting om de grusomme tingene som skjedde her på 70-tallet før vi kom. Kanskje det er fordi vi er for unge? Men til dere andre som heller ikke vet det, så kan jeg skrive det jeg vet til nå i korte trekk; I før 1975 hadde Kambodsja visstnok et veldig dårlig styre som ikke ville folkets beste, så da Pol Pot(en høyt utdanna mann), og partiet hans Khmer Rouge, tok over var alle veldig optimistiske! Folket trodde at det endelig skulle bli ordentlig styr på landet og at alt skulle ordne seg, men lite visste de om planene til Pot. For han ville gjøre Kambodsja kommunistisk. Og med Kina og Vietnam i ryggen bestemte de seg for at den beste måten å få landet fullkomment kommunistisk var å drepe alle smarte kambodiere. Så alle med noen form for utdannelse, munker, alle som hadde lyktes med noe her i livet, barna til alle disse og til og med alle som brukte briller skulle dø. Ingen fikk lov til å bo i byene lenger, for alle skulle bli bønder. På denne måten mente Khmer Rouge at de skulle få hele landet til å bli 100% kommunistisk - fordi hvis landet ikke hadde noen "smarte" igjen, så ville ingen kunne gjøre motstand heller. De ville også at landet skulle være totalt selvforsynt, så de tok heller ikke inn medisiner fra andre land. Og siden alle leger og forskere enten var drept eller ikke kunne utføre jobben sin i frykt av å bli avslørt som "smarte", var det en stor del av befolkningen som døde av sykdom også. Det var også veldig mange som døde av sult, og det endte med at mellom 1.7 og 2.5 millioner mennesker(av 8 millioner) døde i dette tidsrommet. Denne sinnsyke massakren varte fra 1975 til 1979, da Vietnam snudde på flisa og gikk imot ledelsen.

Dette er bare det jeg har blitt fortalt av guidende vi har hatt til nå, så informasjonen kan være litt feil - men jeg skal skrive et innlegg til om dette når vi er ferdige i dag og har fått mye mer informasjon.

Killing fields

Nå har vi akkurat dratt fra øya og er på vei til hovedstaden - Phom Phen. Før vi kommer til hotellet så skal vi innom to steder. Det ene er Killing Fields og det andre er et fengsel/torturhus. Vi visste ingenting om de grusomme tingene som skjedde her på 70-tallet før vi kom. Kanskje det er fordi vi er for unge? Men til dere andre som heller ikke vet det, så kan jeg skrive det jeg vet til nå i korte trekk; I før 1975 hadde Kambodsja visstnok et veldig dårlig styre som ikke ville folkets beste, så da Pol Pot(en høyt utdanna mann), og partiet hans Khmer Rouge, tok over var alle veldig optimistiske! Folket trodde at det endelig skulle bli ordentlig styr på landet og at alt skulle ordne seg, men lite visste de om planene til Pot. For han ville gjøre Kambodsja kommunistisk. Og med Kina og Vietnam i ryggen bestemte de seg for at den beste måten å få landet fullkomment kommunistisk var å drepe alle smarte kambodiere. Så alle med noen form for utdannelse, munker, alle som hadde lyktes med noe her i livet, barna til alle disse og til og med alle som brukte briller skulle dø. Ingen fikk lov til å bo i byene lenger, for alle skulle bli bønder. På denne måten mente Khmer Rouge at de skulle få hele landet til å bli 100% kommunistisk - fordi hvis landet ikke hadde noen "smarte" igjen, så ville ingen kunne gjøre motstand heller. De ville også at landet skulle være totalt selvforsynt, så de tok heller ikke inn medisiner fra andre land. Og siden alle leger og forskere enten var drept eller ikke kunne utføre jobben sin i frykt av å bli avslørt som "smarte", var det en stor del av befolkningen som døde av sykdom også. Det var også veldig mange som døde av sult, og det endte med at mellom 1.7 og 2.5 millioner mennesker(av 8 millioner) døde i dette tidsrommet. Denne sinnsyke massakren varte fra 1975 til 1979, da Vietnam snudde på flisa og gikk imot ledelsen.

Dette er bare det jeg har blitt fortalt av guidende vi har hatt til nå, så informasjonen kan være litt feil - men jeg skal skrive et innlegg til om dette når vi er ferdige i dag og har fått mye mer informasjon.

Kaninøya

Det er late dager her på kaninøya. Vi ble begge ganske solbrente i går, så vi holdt oss litt i skyggen i dag! Ikke så mye å fortelle om.

Men det er en ting som er veldig gøy med denne øya, og det er at det er så mange dyr her. Vi har ikke sett noen kaniner, på tross av navnet, men det er både ender, høner, katter og hunder. Og alle sammen har ganske nylig fått barn, så det er masse små kyllinger, andunger, kattunger og - min desiderte favoritt - valper her!

Og siden det ikke er noen vifter eller noe her, så har vi døren oppe hele dagen, sånn at det skal komme luft inn på rommet. Så i dag var det en høne som så sitt snitt til å legge igjen en liten overraskelse i sengen til Kristian:

Litt morsomt da!

Det er ikke så mye annet å fortelle om enn det egentlig. Jeg skal ta noen bilder av de nydelig valpene i morgen, så skal dere få se! De bor forresten under hytta vår, så de er på en måte litt våres imens vi er her. Føler vi i hvertfall! Men nå skal vi sove :-)

Kristian spiser bille vol 2

trim.36BDDB02-0D54-4DE0-B636-D6F67907093D

Koh Tunsay

Nå har vi kommet frem til Koh Tunsay eller Rabbit Island som det heter på engelsk. Det er utrolig fint her og vi har det så bra! Det er litt i underkant av 30 grader, så det er en deilig forandring. Vi var redd for at det skulle bli for varmt her, men det er det heldigvis ikke! Vi har for det meste ligget og solt oss i dag, men også snorkla litt. Det var ikke så veldig mye å se annet enn enorm mengde kråkeboller!! Vi møtte to norske jenter som har vært her i to uker nå og de fortalte oss at da de kom så var det ingen kråkeboller i vannet. Men for en uke siden så var det en storm her og etter den så kom de. Vi ble stukket en del ganger før vi skjønte hva det var, så det var derfor vi (eller i hvertfall jeg) leide meg en dykkermaske og en snorkel - altså for å kunne se dem. Og da jeg først så hvor mange det var, så ble jeg faktisk overrasket over hvor få vi hadde tråkket på!

Her ser dere øya! Skyene var forresten ikke så mørke som de ser ut her, men det var overskyet da.

Dette er utsikten fra bungalowen! De to trådene man ser helt inntil vinduet er hengekøyer. Og det hvite er altså vannet, men det var så lyst at det ble umulig å få med både vannet og utsikten med et mobilkamera.

Dette er solnedgangen fra stranden :)

Her skal vi være i tre dager til og jeg tror det skal bli utrolig fint! Gleder meg til i morgen allerede :)

Jeg var forresten syk i går. Jeg følte meg kvalm og uggen hele dagen, og det endte opp med at middagen kom i retur etter en halvtime... Men i dag tidlig gikk jeg til et apotek og fikk noe som het "stomagel" - en helt motbydelig gelé som jeg skulle ta 40 minutter før et måltid. Den er skikkelig tykk og produsentene har, i et svært fattig forsøk, prøvd å få den til å smake godt ved å tilsette en form for bærsmak til den. Men det gjør det bare mer ekkelt syns jeg! Fikk også to piller som skulle tas sammen med geléen. Og nå, etter to måltider, så finnes jeg ikke kvalm lenger! (Pillene har også fått smak - en med bær og en med mint - og de er like ekle!) Men på tross av smaken, som du kan få gratis av meg, så har de gjort jobben sin. Og det er jeg veldig glad for, siden det ikke hadde vært så kult å være fanga på den øya her syk! Men nå skal vi gå og spise middag :) hadet!

Kristian spiser bille vol 1

trim.82033439-4D3A-4196-8E58-61AAA9028425

Kambodsjaa

Hei, hei og hallo!

Nå har jeg ikke fått blogget på noen dager siden jeg har vært for trøtt på kvelden og vi har vært på et nytt homestay hvor det ikke har vært noen nettilgang.

Så jeg skal fortelle om de siste dagene nå;

Etter Siam Reap (hvor vi var på Angkor Wat) dro vi til en liten landsby hvor vi bodde hjemme hos noen igjen. Her var vi først på skolen til barna i byen, hvor vi liksom skulle lære dem engelsk, men det endte i 40 runder med hangman og tusen spørsmål om hvem som hadde kjæreste og hvem som var gift av oss. Det var visst mer spennende. To små gutter som hevda å være 11 år, men som jeg nekter å tro at var en dag over 7, fulgte etter oss hele turen og brukte oss som hest på vei hjem. De var veldig søte og leide hender da de gikk vedsiden av bilveien.

Senere på kvelden kom søsteren til hun vi bodde hos, som var kokk, på besøk. Hun lærte oss å lage vårruller og de ble skikkelige gode! Jeg er egentlig ikke så begeistra for vårruller, men disse ble faktisk utrolig gode. Kanskje fordi jeg hadde laget noen av dem selv.

Kristian lager vårrull i bar overkropp :)

Da vi var ferdige med å spise de nydelige vårrullene og noe annet mat som ikke kunne måle seg med dem, var det tid for en drikkelek. Leken var ganske lik "flasketuten peker på", bare at vi ikke brukte flaske men et kyllinghode. Det var en liten twist på drikken vi måtte drikke også, for det var ikke lov til å drikke ølen vi kunne kjøpe i huset - Neida! Det skulle være lokal whiskey og det skulle være kobrablod i det.

Jeg er den i gruppa som desidert liker både whiskey og slange minst, og endte selvfølgelig opp med å få det forbanna nebbet vendt mot meg flest ganger. Og ikke bare én eller to ganger mer enn de andre, men tre ganger mer enn han som kom på andre plass. I snitt fikk alle ca tre slurker, imens jeg var så heldige å få syv(!!) slurker. Disgusting, sa jeg og brakk meg - kobrablod er kjempebra for huden din, sa guiden og smilte. As if.

Vi har også kjørt et bambustog! Det var innmari kult og litt skummelt.

Her hjelper Kristian til med å sette toget på plass. Det er bare ett par togskinner, så når det kommer et motgående tog så må en av togene av skinnene.

Dagen etter skulle vi kjøre i 12 timer for å komme hit vi er nå. Heldigvis hadde mamma kjøpt en oppblåsbar pute til meg før jeg dro ned hit, så jeg klarte å sove ganske store deler av turen.

Nå er vi forresten i Sihanoukville! Jeg vet ikke om jeg nevnte det i det forrige innlegget, men da vi var i Siam Reap bodde vi på et hostel som kun hadde sovesaler. Vi sov på rom med 12 andre, ingen aircondition og ca 70 varmegrader på natta. Temperaturen på hjemmebesøket var heller ikke noe å skryte av, så det var rimelig magisk å komme hit vi er nå. Hotellet vårt har den første myke sengen på hele turen, vi har AC og Cartoon Network. Nå har jeg liten forkjærlighet for tegnefilm fra før av, men etter å bare ha sett asiatiske såper, som om mulig er hakket under Hotel Cæsar når det gjelder kvalitet og troverdighet, hele turen, så var Cartoon Network virkelig en fryd!

Jeg glemte en ting!

Da vi kjørte til homestay så stoppet vi ved et lite gatekjøkken langs veien som het "Rat BBQ" - og det var akkurat det det hørtes ut som! De hadde en stor grill med allskens deilige retter; rotter(såklart), hele fugler(ikke kylling), frosker og flere deilige slag med insekt. Jeg ble først prakka på en eller annen dritekkel bille, men takket pent nei til den. Så prøve guiden seg på en ny bille - takket nei til den også. (Som om den første liksom ikke var den billa jeg hadde lyst på, imens den andre var noe jeg gjerne kunne tenke meg?) Kristian derimot takket gladelig ja, og spiste begge! Har en film av det som jeg skal se om jeg får lagt ut. (Han spiste forresten enda en bille dagen etter, så det kan virke som han har fått smaken av dem). Etter to forsøk med biller, kom guiden bort med en liten rottefillet - men her hadde jeg visst ikke noe valg - så den måtte spises. Noe følte jeg jo at jeg måtte smake på også, og siden rottekjøttet kunne se ut som kjøtt fra et annet dyr (et som ikke bor i kloakken og lever av søppel og bæsj f.eks), så smakte jeg på en ørliten bit av det. Jeg vet ikke hva det smakte for jeg var for fokusert på hvor ekkelt det var og svelget det rimelig fort - men de andre sa at det smakte kylling. Kristian spiste resten av min bit og hele sin egen!

Frosk til venstre, biller til høyre

Her er grillen - rotter til høyre

Her spiser Kristian rotte!

Her spiser jeg rotte!

Her smaker jeg rotte..

Og dette er den ene billa Kristian spiste

Vi hadde egentlig tenkt til å hoppe av her i Sihanoukville, men om to stopp så skal vi til en øy - så vi valgte å heller bli med bussen i morgen og hoppe av der. Det vi ikke visste, men som vi fikk beskjed om istad, var at på denne øya så er ikke strøm noe man ser på som en selvfølgelighet, men et privilegium. Så de har kun et aggregat som de bruker fra 18:00-22:00. Med andre ord; sinnsyk varme om natta! Så det blir spennende. Det skal vel gå greit for min del, men for Kristians vedkomne blir det en utfordring. Men øya skal visst være veldig idyllisk og det er mange som hopper av der - så det veier nok opp for varmen på natta!

Akkurat nå er vi her;

Har det med andre ord helt greit!

Og i morgen skal vi bare kjøre i 2,5 timer. Det er veldig deilig :-)

Kambodsja

Nå er vi i Kambodsja! 3/7 land ferdig. Skulle ønske det var litt flere land på høyresiden av den skråstreken.. Det å backpacke, og spesielt på den måten vi gjør nå med Stray hvor vi har en guide som viser oss ting vi ikke hadde sett om vi reiste på egenhånd og som hjelper med oss alt, er helt fantastisk!

Uansett - i dag sto vi opp klokken fire for å dra til Angkor Wat og se soloppgangen over det eldgamle tempelet. Vi var først litt skeptiske til å stå opp så fryktelig tidlig siden dette var en free day og vi egentlig kunne sove litt, men vi ville jo gjerne se soloppgangen OG hvis vi hadde dratt senere så ville det vært mye varmere. For øyeblikket er det 35 grader og ingen vind. Vi har drukket 3 liter vann hver allerede i dag og klokken er såvidt 13:00.

Her er noen bilder fra templene:

Dette er Angkor Wat før solen hadde kommet opp.

Her er solen nesten oppe!

Og her er den endelig oppe! Det var litt tåkete, så solen ble ikke så storslagen som den kan bli. Men det var veldig fint likevel.

"Å, så idyllisk og fredelig det så ut", tenker du kanskje nå - og på andre bilder du har sett fra det samme stedet, og Joda, det var flott! Men dette er hvordan det så ut mesteparten av tiden:

Vi delte nemlig øyeblikket med 1000 andre mennesker. Dette bildet er tatt da ganske mange hadde flyttet seg, så det var i hvertfall det dobbelte av dette mesteparten av tiden!

Det kosta også 350kr for å komme inn(ett dagsbudsjett) og det var en god del slitsomme selgere som fløy rundt og maste! To aper så også sitt snitt til å angripe en naiv kineser og endte opp med posen hennes som de endevendte i håp om å finne noe mat. Senere hoppet de samme apene på en hund som trodde de ville leke med han. Jeg så også en hund som lå med alle fire beina rett ut. Kanskje var han dø. Eventuelt et teppe.

Idyllen forsvant litt når man så en annen vei enn på selve tempelet da, med andre ord. Men det var fint altså, det var det!

Dette er et annet tempel, hvor store trær har begynt å vokse inni. De ødelegger selve bygget, men det ser veldig kult ut da.

Hele område i denne parken, som rommer 400 kvadratkilometer, var på et tidspunkt hjemmet til én million mennesker! Samtidig bodde det 50.000 i hele London. Det er ganske sinnsykt! Man vet visst ikke helt hvorfor alle flyttet ut, men det har ikke bodd noen der på flere hundre år.

Et annet veldig rart tre inne i tempelet.

Dette er på utsiden av tempelet!

Dette er inngangen til en stor park inne i parken.

Dette er det eneste tempelet i hele parken hvor ingen(ikke en gang dronningen, fikk vi beskjed om) får lov til å klatre eller gå på. Det er visst veldig skjørt og i dårlig stand. Det var tidligere kongens palass!

Dette er utsikten fra det siste tempelet vi så på.

Da vi var ferdige hadde vi halvveis smeltet bort og blitt til leire alle sammen. Det føltes i hvertfall sånn. Jeg svettet fra foten liksom. Er det i det hele tatt mulig? Eller har noen spytta på meg? Noe vann var det ikke i nærheten, så jeg hadde ikke tråkka det i hvertfall. Uansett: Hostellet vi bor på er veldig fint og rent, men det er bare sovesaler her og vi valgte i tillegg et rom med vifte og ikke AC.. Det kosta bare én dollar mer for rommet med aircondition, men det visste vi ikke da vi bestilte, så det var skikkelig bittert! I hvert fall; i går var det like varmt, og rommet var spesielt grusomt, så jeg tenkte jeg skulle ta en iskald dusj før jeg la meg for å fryse litt, sånn at varmen skulle kjennes deilig. Men vannet holdt seg på pisslunka og hadde ca 1/8 av trykket du finner i en gjennomsnittlig dusj i Norge. Det hadde ikke sånn supergod effekt da. Så da vi kom tilbake fra turen i dag og var, om mulig, enda varmere enn i går, så håpet vi virkelig på at bassenget i hvertfall kunne kjøle oss litt ned da. Og til min superstore glede så kunne det faktisk det! Det var helt magisk og vi har akkurat kommet opp etter 40 minutter i vannet. (Jeg har skrevet dette innlegget over 1,5 time ser jeg nå, siden jeg tar pauser hver gang det skjer noe, så noe av teksten blir kanskje litt rar).

Spiller ingen rolle - nå skal vi spille litt Ping pong og senere i kveld skal vi på byen med den nye guiden vår - Dollars! Det blir koselig da 😁

Bilder fra Laos

Nå fant jeg et ganske bra nett, så nå fikk jeg endelig publisert dette innlegget som egentlig skulle ha blitt lagt ut for noen dager siden!

Her er noen av bildene vi har tatt de første dagene i Laos;

Dette er Mekong River, og på den andre siden av elven er Thailand.

Dette er en elv i Luang Prabang.

Dette er fossefallet! Det er egentlig lenger enn hva man ser på dette bildet, men dere ser jo hvor fint det er uansett da!

Dette er fra toppen av fossefallet

Dette er også fra fossefallet vi var på, men et stykke lenger ned enn selve "fallet"

Her mater jeg en fri ape med en dobbelbanan!

Hvilende Buddha.

Dette er en slags gravplass rundt tempelet, hvor de legger asken til viktige mennesker!

Fossefall

Her har vi vært i dag! Det var utrolig fint her. Vi er straks ferdig i Laos og skal videre til Kambodsja og da håper jeg nettet er litt bedre, sånn at bloggingen kan ta seg opp litt igjen. Akkurat nå sitter vi på en liten kaffeplantasje og Kristian står i køen og kjøper seg en kaffe som er laget her. Jeg gleder meg til å få litt ordentlig nett igjen, så jeg kan få lastet ned noen flere bilder for vi har masse bilder å vise dere nå!

Laos

Hei! Vi er fortsatt i Laos og det er veldig dårlig nett her, derfor har det ikke blitt noe blogging de siste dagene. 

Jeg skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder etterpå fra telefonen min, men akkurat nå bruker jeg dataen siden den tar inn nettsignalet mye bedre enn telefonen og da er jeg sikker på at innlegget får kommet ut. 

Det har skjedd ganske mye siden sist innlegg, så jeg får ikke skrevet alt nå. Men jeg skal komme med en liten oppsummering: 

Den første dagen i Laos skjedde det ikke noe spesielt, så jeg hopper rett over på dag to. Da kjørte vi båt nedover Mekong River i seks timer og endte ved en liten landsby ved elven. Den hadde 500 innbyggere og det var her vi skulle sove i natt, hjemme hos noen lokale. Vi lekte litt med barna og bada i elven, også var vi med på en velkomstseremoni som het Baci. Da satt alle i ring rundt et lite bord med en stor blomsterkrans, noe mat og lokal whiskey. Så var det en seremonileder som sang og ba litt, og så fikk alle en slurk av whiskeyen, som var helt grusom!! Nå hater jeg alt som heter sprit, så det kan hende at det bare var derfor jeg syns den var så fæl, men det var den i hvertfall. Det var litt krise da det var min tur og seremonilederen satt og så forventningsfullt på meg for å se om jeg likte det. For da hadde jeg jo ikke noe annet valg enn å nikke, smile og late som at jeg syns det var godt (det var han som hadde laget den), men ansiktet mitt ville veldig gjerne lage en voldsom grimase av avsky. Så jeg prøvde tappert å smile og følte at jeg fikk det til, men på reaksjonen hans å bedømme så ble det vel kanskje mer enn mellomting av grimase og smil. Men men. Det var i hvertfall en veldig gøy ting å ha opplevd da. 

Dagen etter så dro vi videre til Luang Prabang, og spiste middag og titta litt rundt på nattmarkedet de hadde der. Vi blir anbefalt i nesten hver by å dra på disse markedene, men nå har vi vært på fire-fem stykker og det er det samme på alle sammen, så nå har vi liksom sett det. Vi var to dager i Luang Prabang, så dag nummer to gikk til å besøke et fossefall. Det var utrolig fint der! Vannet var helt turkis og vi dro ganske tidlig, så det var ikke så alt for mange mennesker heller. 

Videre dro vi til Vang Vieng, men dit kom vi ganske sent og da var vi veldig slitne, så vi gjorde ingen aktiviteter der. Men vi ble med ut på byen på kvelden og det var veldig gøy. Her solgte de noe som het "happy balloons" som var en ballong med lystgass i. Det solgte de i hele Bangkok også forsåvidt, men der var vi jo ikke på byen så da prøvde vi ikke det. Men vi prøvde det her. Det var ganske morsomt for du fikk en bitteliten opptur og lo veldig i 20 sekunder, også var det over. Men det var gøy å ha prøvd det i hvertfall! 

Og nå er vi i hovedstaden Vientane. Vi har vært innom to landemerker og et museum i dag, og nå har vi akkurat kommet hjem fra en restaurant og skal snart se på en film før vi legger oss. I morgen tidlig skal vi dra til Kong Lor og der skal vi være i to dager. Det skal bli så deilig å kunne våkne av seg selv og ikke en alarm når vi kommer dit, så det gleder jeg meg til da, hehe. 

Jeg er så utrolig lei av kinamat nå, og alt annet de har å tilby er pasta, pizza og hamburger som jeg heller ikke har så lyst på, så jeg håper at "leiheten" snart går over og at jeg kan spise litt kinamat igjen. For akkurat nå blir jeg kvalm bare av å lukte maten. Akkurat som jeg ble på Sri Lanka. Jeg hadde gjort såå mye for å fått en skive med ordentlig grovbrød, Norvegiaost og en agurkskive på nå. Eller kjøttkaker og poteter. Når jeg er hjemme så syns jeg dette er ganske kjedelig ting, men fytti katta så godt det egentlig er og så mye som jeg savner det!! 

 

Det skjedde også en veldig trist ting i dag som gjorde skikkelig inntrykk på meg. Da vi kjørte hit til hovedstaden så kjørte vi forbi et ullykkessted. Vi vet ikke helt hva som hadde skjedd, men det sto en minibuss parkert på siden av veien og midt i veien så lå det en gutt med en scooter oppå seg og han var dø. De som hørte til bussen sto på siden av veien og en av dem sto å ringte, men det var ingen som satt ved siden av gutten eller noen ting, og han var ikke flyttet vekk fra scooteren heller, så han lå akkurat som om scooteren bare hadde veltet med han på. Og det var masse deler rundt omkring på veien, så det så ut som det hadde vært et ganske voldsomt kræsj. En ting som var "fint" var at det virket i hvertfall som at han hadde dødd momentant, siden de ikke hadde flyttet han eller noen ting. Men det var egentlig helt grusomt, og jeg får blikket av han opp i hodet hele tiden. Det synet er noe jeg kommer til å huske i veldig lang tid fremover, for det gjorde veldig stort inntrykk og det var et fryktelig trist syn. Men de kjører ganske uforsiktig her og Laos er et av landene i verden med flest dødsulykker. Nesten ingen bruker hjelm når de kjører på scooter og det gjorde ikke denne gutten her heller. Ikke så hyggelig avslutning på innlegget dette her da, men jeg måtte nesten skrive det likevel. 

 

Jeg skal prøve å legge ut noen bilder fra de siste dagene i et eget innlegg etterpå. Hvis vi er heldige, så er nettet her bra nok til at de får lastet seg opp. 

Laos

Hei! Det er fryktelig dårlig nett her nede, så det blir nok ikke så mange innlegg i dagene fremover. Kanskje det er bedre i Kambodjsa - håper det!

Akkurat nå er vi i Luang Prabang og sitter i en slags lounche/bar som heter Etopia - for de som har tenkt seg til denne byen; dra hit!! Det er så utrolig god mat, god stemning og når det er dag - helt nydelig utsikt over elven!

I dag har vi vært ved et fossefall. Det var helt utrolig fint der!

#20

I dag har vi vært i en elefantpark. Turen var ganske lang og i en "bil" hvor vi satt på lasteplanet på to benker. Men det var veldig fint når vi først kom frem. Det var fem elefanter, to mammaer og babyer og en gutt som het Jack - han hadde bare vært der i litt over en måned og var ikke helt godkjent av de andre enda, så han var litt utenfor. Men de sa at det gjerne tok litt tid før en utenfor ble godkjent og av det vi så så virket de andre ganske vennlige mot han da i hvert fall :)

Dette er Kristian med genseren vi måtte ha på oss.

Her får elefanten vann fra en kran. Senere på dagen, da elefantene sto alene og ingen passet på dem, dro den ene elefanten ut slangen av kranen sånn at vannet rang fritt. Det var litt morsomt å se på. Lure dyr :)

Dette er den ene moren.

Her er begge mødrene og barna :)

Kristian klapper Jack.

Her blir den ene moren mata med en sukkerstang.

Dette var et slags pleiehjem for elefanter som har vært utsatt for grusomme ting tidligere. Jack kom fra et sirkus, og mødrene har blitt brukt til å dra tømmer tidligere - i tillegg til å ha blitt torturert for å bli tamme, frykte mennesker og adlyde en hver ordre. De har totalt 9 camper som redder elefanter fra fangenskap og lar dem leve så godt som mulig her. Dette er det nærmeste de kommer å være fri. Her sover de i staller, får mat annnenhver time hele døgnet, får være fri på dagen og blir IKKE ridd på. Grunnen til at de ikke slipper dem fri er at elefanter er en så utrolig stor inntektskilde her i Thailand, siden det er så populært for turister å ri på dem, se på dem på sirkus og bruke dem for å dra tømmer - at dersom de skulle ha sluppet dem fri i naturen så ville de(mest sannsynlig) ha funnet elefanten i et sirkus et par år senere. Derfor er dette, dessverre, det beste livet en elefant kan ha i Thailand nå. De fleste vet vel dette allerede men; Ikke ri på elefanter! Ryggen deres er ikke laget for det og ryggraden blir helt deformert av det, og eierne bryr seg(som oftest) ikke om at elefanten har det vondt og pusher han til å fortsette med å ha folk ridende på han. Dette gjør at elefantene dør mye før tiden og indirekte gjør det at de ikke kan leve fri fordi man ikke tør å slippe andre elefanter ut i naturen i frykt av at de skal bli tatt til fangenskap og bli brukt til ridning.

Etter elefantparken dro vi til en utendørs mathall med noen av de vi reiser med. Her skal Kristian ta ut penger, men det ligger en hund i veien :P

Det ordna seg.

Her er halvparten av isen vi kunne velge! Jeg filmet også hvordan de lagde det og det var innmari kult. Det var utrolig store porsjoner, så vi delte en og klarte ikke å spise opp.

Da vi var ferdige å spise dro vi på et ladyboy-show! Det var innmark moro! Jeg filmet også dette, og skal prøve å legge det ut :)

Var en tur på do i mellomtiden og fant dette skiltet:

Når ble dette aktuelt liksom?

I morgen er vi ferdige med Thailand og kan krysse av 2/7 land! Da skal videre til Laos. Det skal, som sagt, være ganske dårlig nett der, så det er ikke sikkert at det blir så veldig mye blogging den neste tiden - men vi skal prøve å gi noen livstegn da :)

Nattmarked

Her ser dere hvor stort matmarkedet var! I hver retning gikk det laaangt avgårde og i enden av hver retning endte det med et tilsvarende kryss som dette (altså at det var boder alle fire veier). Så det var enormt!

#19

I natt sov vi på nattoget. Og vi ble så utrolig positivt overrasket!! Det var kjempefine senger, stor plass (litt for kort for Kristian da), rent, stille og generelt veldig behagelig. Hva guiden vår hadde sagt om at det kunne minne om et jordskjelv kan jeg forsåvidt forstå, for det var ganske mye bevegelse - så jeg sov ikke suuupergodt. Men fortsatt, utrolig mye bedre enn forventet!!

Her ser dere alkoven med Kristian inni.

Og en litt sliten meg, som ingen ville ta bilde av, derfor en selfie. Er veldig fornøyd fordet da :)

Nå er vi i Chiang Mai og har vært her i hele dag. Siden vi sov ganske dårlig i natt gikk formiddagen til å slappe av på hotellet og sove litt. Etter det gikk vi ut og spiste sammen med noen andre av de vi reiser sammen med. I dag kom det også to britiske gutter med i gruppa.

Vi spiste begge en rett guiden vår kalte "nasjonalretten" til Chiang Mai, eller i hvertfall provinsen vi er i nå da. Det var en suppe med nudler, kjøtt, litt urter(for det meste koriander) og friterte nudler. Det var ganske godt, men litt for sterkt for meg, så jeg klarte bare å spise halvparten av den. Kristian syns den var helt grei, men kjøttet han fikk var ganske dårlig og seigt, så han var ikke superfornøyd han heller! Men da har vi i hvertfall prøvd det :) Khaosoi het det da, forresten.

Etter måltidet gikk vi til et nattmarked som bare er på søndager - så vi var jo heldig som kom akkurat i dag da!

Det var helt sinnsyke mengder med mennesker og med boder. Vi gikk gjennom halvparten(kanskje til og med mindre) før vi kasta inn håndkle og gikk hjem igjen. Da hadde de andre vi dro med allerede vært på hotellet en god stund, så vi var ikke alene om å bli litt overveldet av det.

#18

Da er bussdelen av eventyret i gang. Akkurat nå sitter vi på et gjestehus i Ayutthaya og skal snart spise middag.

Vi startet med å kjøre hit kl 10:00 i formiddag, og da vi kom frem spiste vi lunsj. Så delte gruppa seg i to - noen tok en guidet båttur og noen syklet rundt på egenhånd. Vi valgte den guidede turen. Det tok 2-3 timer og vi var innom tre forskjellige tempel.

Her er noen bilder:

Lost shoe shoes ARE, folkens!

Det var helt sinnsyke mengder med catfish utenfor det første tempelet vi var på. Her kan man kjøpe mat og mate fiskene, noe som skjedde hele tiden - så derav mengden fisk! Det var ikke lov til å fiske fisken her da.

Det var en albino her også, som skilte seg veldig ut - først ble jeg nesten litt i tvil om det var en Hattifnatt som hadde forvillet seg bort fra mummidalen, men det var altså en catfish dette også.

Det var totalt 108 slike statuer på rad og rekke i dette tempelet. Hvis jeg forsto guiden vår rett, som ikke alltid var like greit, så betyr 108 på en måte det samme som evigheten.

Alle de sorte flekkene i taket her er faktisk flaggermus!

Det er kun munker og kongefamilien(og duer) som får lov til å gå opp denne trappen.

Nå skal vi spise litt middag før vi skal kjøre bort til togstasjonen og ta nattog videre. Det er 40 personer som skal sove sammen i hver vogn, så det blir interessant!

Vi er fortsatt i Thailand, men om noen dager skal vi til Laos. Der er det visstnok helt utrolig dårlig nett, så det er ikke sikkert det blir så veldig mye blogging da.

#17

I dag har vi vært på velkomstmøte med Stray og de vi skal kjøre buss med. Vi er seks nordmenn og to briter - de virker som en koselig gjeng. Men vi får se i morgen, for da drar vi! Det er ikke så supermye å skrive om dagen i dag egentlig. Kristian valgte å ta med seg dressen i sekken istedenfor å sende den, siden det kosta 1.000kr å sende og da var han sikker på at han kom til å få den. Så da forsvant jo grunnen til at vi i det hele tatt sydde en dress her nede - nemlig å få den sendt hjem. Men men.

Tok også massasje i dag :P full body oil på meg og thaimassasje på Kristian.

Dette er gata vi bor i nå. Ganske greit støynivå her, må jeg si. Vi skal legge oss nå og hører ufrivillig på fem-seks konserter fra forskjellige barer. Men det gjør ikke noe at vi sover dårlig i natt, for i morgen natt skal vi nemlig sove på et nattog som guiden vår sammenlignet med å sove gjennom et jordskjelv og kunne også fortelle at det var ganske vanlig at folk ble skikkelig bilsjuke. Så det er deilig da :):):)

Sov godt, folkens!

#16

Hele formiddagen i dag gikk til spa og massasje. Vi (ja, Kristian også - jeg fikk lurt han med meg) tok manikyr, pedikyr, ansiktsmassasje og ansiktmaske-behandling - jeg tok også gelenegler. Der sa Kristian stopp.

Her sitter han klar og gleder seg veldig! Man ser at han inspiserer føttene godt for å ha et "før-bilde" friskt i minne, for å kunne se forandringen etter behandling.

Etter det gikk vi tilbake til hotellet og spiste litt lunsj. Kristian skulle prøve dressen sin i dag, men den var ikke ferdig før klokken seks, så da tok vi en times fot- og skuldermassasje i mellomtiden. Backpacker-livet er veldig tøft og krevende.

Denne burde egentlig ha vært et landemerke her i Bangkok - den er nemlig tilsynelatende den eneste søppelkassa i hele byen!

Her prøver Kristian dress og skjorte. De satt egentlig veldig fint begge to - så da blir det spennende å se om den faktisk blir sendt til Norge eller om vi bare har donert 3.000kr til "HOLLY WOOD tailor".

Etter det igjen dro vi til et kjøpesenter som het MBK. Det var helt sinnsykt! Fem etasjer med ca tusen butikker i hver. Vi var der i nærmere tre timer, og ble ikke ferdig - ikke halvveis engang. Men de stengte, så vi hadde ikke så mye annet valg enn å dra hjem. Og vi hadde egentlig sett oss litt lei på knøttsmå klær, FÅ DITT EGET NAVN PÅ ET ARMBÅND-boder (kult anno 2002), Buddha-statuer og elefantbukser (selv om vi kjøpt en hver).

To ting vi bet oss merke til her: en munk som skulle kjøpe et nytt headset. Og en "missekonkurranse" i regi av "surgery and skin" hvor det var - og jeg kødder ikke - en finale med fem jenter som konkurrerte i hvem som hadde blitt operert penest! Jeg fikk også en brosjyre og spørsmål om jeg ikke kunne tenke meg å fikse på noe. En hyggelig liten selvtillitsboost der altså ;)

Nå har vi sett på en film på rommet og delt en toast til kveldsmat, og skal til å legge oss. Eller jeg skal. Kristian sovna imens jeg pussa tennene og er allerede ganske langt borte.

I morgen skal vi bytte hotell og på et velkomstmøte med Stray. Da skal vi få informasjon om bussturen, opplegget deres og møte de vi skal reise med.

Her har vi også to ender som casually traska rundt i Bangkoks gater. Har kalt dette bildet: Flukten fra det asiatiske kjøkken.

#15

I dag har Kristian bestilt seg en skreddersydd dress! Han kjøpte en dressjakke, to dressbukser, seks skjorter og et slips - og dette blir sendt hjem til han, så vi slipper å drasse rundt på det rundt i Asia. For da hadde vi nok droppa det.

Etter det gikk vi rundt i gatene og bare titta litt og kjøpte oss noen småting! Jeg kjøpte en t-skjorte, noen sokker(supersøte i pastell) og en skrivebok. Og Kristian kjøpte to shorts, en t-skjorte og en tank top.

Dette er gata vi bor i!

Vi kjøpte også en smoothie hver. Jeg kjøpte ananas og Kristian mixed fruits - og vi var begge enige om at det var den beste vi noen gang hadde smakt!

Etter litt mer vandring i gatene gikk vi til en restaurant og spiste litt middag. Restauranten lå rett utenfor hotellet vårt og var vel en del av det, tror jeg! Og rett på andre siden av gaten var det plassert masse senger hvor man kunne få forskjellige massasjer. Så etter middag satt vi oss ned og fikk en halvtimes fotmassasje hver for 150 bath! Som tilsvarer ca 35kr. Helt innafor prismessig og utrolig deilig 😄

Da vi var ferdig gikk vi inn på 7-Eleven for å kjøpe litt vann og til min store glede hadde de også tamponger her!! Som ikke var å finne noe sted i hele Sri Lanka - og da jeg spurte i butikkene der om de hadde det, skulle man nesten tro at jeg hadde bedt om en sprøyte heroin på reaksjonene deres.

Så gikk vi inn på hotellet igjen og prøvde klærne vi hadde kjøpt - shortsene og t-skjorten Kristian hadde kjøpt satt ganske fint! Tank toppen derimot, som han hadde kjøpt i den tro at den skulle være baggy og stor, sto kanskje ikke heelt til forventningene.

Thailand

Hallo, hallo!

Vi lever fortsatt. De siste dagene har vært litt hektiske, så det har vært lite tid eller anledning for å blogge. Men nå er vi i hvertfall ferdig med Sri Lanka og sitter i lobbyen og venter på å få hotellrom - i Thailand.

Vi kom hit ca kl 05:00 og har allerede et veldig godt inntrykk av befolkningen. Jeg har nemlig med meg en mappe med alle papirene vi trenger og informasjon om stedene vi skal til osv - og den klarte vi å glemme i taxien på vei til hotellet!! Vi har den samme informasjonen på nett, så det hadde ikke vært noe problem om den ble borte, men det hadde vært kjedelig - siden det er så behagelig å ha alt i papirform.

Så vi sto altså i lobbyen og skulle sjekke inn. Men da jeg åpna sekken for å finne voucheren til hotellet så ser jeg ikke mappa mi! Får litt panikk. Spør Kristian om han har den - han leter i posen sin og har den ikke. Han får panikk. Jeg kaster av meg sandalene og sekken, løper så fort jeg bare kan ut til veien hvor han slapp oss av - altså: løper for livet-fort. Men taxien er borte... Da kommer det en thailandsk mann bort til meg og spør hva som har skjedd og jeg forklarer. Han prøver etter beste evne å hjelpe meg og spør meg hva jeg vet om taxien (om han kom fra flyplassen, om vi har kvitteringen, hvilken farge det var på taxien etc) og jeg svarer etter beste evne: kom fra flyplassen, har ikke kvittering, bilen var gul og grønn(i likhet med 70% av taxiene vi har sett til nå). Ikke supermye å gå etter da. Så han følger meg tilbake til lobbyen og snakker litt med resepsjonisten og han ber meg prøve å ringe til flyplassen. Og imens jeg og Kristian står og diskuterer hva vi skal gjøre og får informasjon om hotellet osv, så kommer han bort til oss tre ganger og spør om vi har ringt, om det er noe viktig i mappen etc - han tar dette nesten mer seriøst enn oss med andre ord. Vi setter oss ned og jeg sender en melding til pappa for å spørre om det er helt krise at den informasjonen er borte - og da kommer han jaggu løpende med mappa vår! Jippidudelu!! Og smilte virkelig fra øre til øre. For da hadde taxisjåføren funnet den og kjørt tilbake igjen. Så da var de to første menneskene vi møtte med andre ord veldig snille og hjelpsomme!

Dette er ikke tillat i taxien;

Fra høyre:

- Ikke lov til å røyke

- Ikke lov til å spise durian(det er en stor frukt, som visstnok lukter helt forferdelig)

- Ikke lov til å drikke

- Ikke lov til å ha med seg hund

- Ikle lov til å ha sex (og ja, vi så godt etter på bildet og det er faktisk det det er bilde av)

- Ikke lov å ha med seg gevær eller pistol

- Ikke lov til å ha på seg en oksemaske

Dette til informasjon for alle som hadde tenkt til å ta med seg rifla si iført oksemaske i taxi her nede.

Vi har litt å skrive om dagene hvor det ikke har blitt blogget noe her nede, men det skal jeg gjøre senere. Nå er jeg for trøtt og sliten til å huske noen ting :)

Vi lever, Mommo - ingen grunn til å være bekymra! 😄

#14

Jeg fikk ikke blogget noe i går, siden vi hadde så mye å gjøre. 

Men det var ikke så mye å si om surfingen i går heller. Det gikk så som så med begge to. Jeg kom meg opp et par ganger, men falt fort av igjen, så jeg fikk ikke noe særlig mestringsfølelse av det. Kristian sto litt over halvparten av forsøkene og var heller ikke veldig fornøyd med det. 

Vi spiste på Cafe Ceylon i går, med alle fra campen og ble kjent med en brannmann fra Sverige. Det var veldig koselig :) Vi kjørte innom Beer shop på vei hjem og skulle egentlig kjøpe noen Lions som er det Sri lankiske ølet, men vi måtte ta til takke med noen tigere istedenfor(som er fra Singapore). Da vi kom tilbake på campen så satt vi oss ute med de to vi deler rom med og et annet svensk par. Vi ble sittende og snakke med de i noen timer og det var også innmari hyggelig! :) 

 

I dag var det Lay Day, som de kaller det. En dag hvor det ikke er surfekurs, fordi kroppen er såpass ødelagt etter surfingen til nå at man må ha en hviledag for å få restituert litt. Det passet meg veldig fint, for ansiktet mitt var ikke klar for å være to timer ute i solen ved vannet. Da jeg våknet i går klarte jeg nesten ikke å åpne øynene fordi jeg var så hoven, og i dag var det om mulig enda verre. Jeg har rett og slett fått et nytt ansikt i dag. Øynene er superhovne, jeg har fått en gigantisk kul i panna og huden på haka og nesa mi er vablete og rar. Og jeg ser ut, uten å overdrive noen ting, som ringeren fra Notre Dame. Det verste er at jeg også strakk lårmuskelen/rumpa i går, så jeg går som han også... Har med andre ord holdt meg litt for meg selv i dag. 


Til dere som ikke husker hvem Quasi er, så er det han her. Jeg ser også at vi har kulen på samme side, Qasimodo og jeg:) fint. 
 

Vi hadde meldt oss på Beach Clean i dag, hvor vi ble kjørt bort til en strand for å rydde den for søppel og fikk en juice. Jeg vurderte sterkt å ikke bli med, siden jeg da måtte være ute i solen, men siden det bare var en halvtime så ble jeg med likevel. Jeg fant de største solbrillene jeg kunne og en caps, også sto det en solkrem med faktor 50 på et bord i fellesområdet som jeg stjal litt av. 


Ivirig type
 

Vi var i underkant av 20 mennesker og alle fikk hver sin store pose for å putte søppel i. Det var helt sinnsyke mengder med dritt overalt. Spesielt mye var det i steinene innerst på stranden. Og der hadde søppelet lagt seg mellom steinene og mye satt veldig godt fast, men vi fikk likevel med oss en gooood del! Selv om strendene her nede er utrolig fine og de er veldig stolte av dem selv - syns de at det er helt greit å ta med søpla si og kaste den på stranda. Én ting er hvis man glemmer noe på stranden, eller det flyr bort fra deg. Men jeg fant en hårbørste, en ginflaske, en støvel, enorme mengder plastikk, et brettspill og en fløyte blant annet. Så de kan jo ikke akkurat skylde på at det er vinden som har tatt dem heller "Nei, jeg satt nå her i regntøy og spilte en liten trall, også kom det en fryktelig vind og dro av meg den ene støvelen og i neste vindkast forsvant blokkfløyta med!" Så de har litt å gå på når det gjelder miljøvern her nede, såpass må det være lov å si. 

Etter bare 30 minutter hadde vi fått alt dette: 



Etter ryddingen spiste vi lunsj. Det var kun én rett og vi betalte før vi gikk ned på stranden, så jeg visste ikke helt hva vi fikk, bare at det var mye dyrere enn all annen mat vi hadde spist her nede. 1200 rupi kosta det. Ca 60 kroner. Det høres ikke mye ut, men tidligere har jeg og Kristian kjøpt Chicken tikka, to nudler, to naanbrød og to brus for 400 rupi. Og det vi fikk var nudler med peanutsaus. Jeg liker ikke peanøtter noe særlig, så jeg spiste tre biter og ga meg. Var ikke noe særlig sulten heller. Så litt kjipe penger var det jo... Og det er lunsjen på campen som er den beste av alle måltidene, så den gikk vi jo også glipp av. Men juicen vi fikk var god da! Og den var gratis, så det var fint :) 


Dette er pose nummer to. 
 

På vei hjem stoppet vi innom et apotek sånn at jeg skulle få bukt med Quasimodo-tilstanden min. Jeg fikk Nivea After Sun. Ble litt stressa for at det var det eneste han hadde å by på, da vraket av et ansikt jeg nå går rundt med trenger noe mer enn en fuktighetskrem med litt aloe vera. Så jeg tok av meg maskeringen(solbriller og caps) og bøyde meg frem mot han og pekte på byllen i panna og de to deilige områdene med boblete hud på nesa og haka. "Oooohh!" sa han og skar en liten grimase(noe av det samme ansiktet man får når man lukter noe vondt) før han rygget litt bakover. Han hadde tydeligvis ikke sett Quasimodo i virkeligheten før, og jeg skjønner reaksjonen hans veldig godt. Reagerte sånn sjæl jeg i dag tidlig, da jeg så meg selv i speilet. Har ikke sett ringerern på ordentlig før jeg heller. Jeg snubla også i et håndkle da jeg rygget bort fra synet av mitt eget deformerte tryne, så jeg falt inn i døra. Uansett: Han gikk inn på bakrommet og fant Hydrokortison som man visstnok skal bruke på solforbrenninger. Videre spurte jeg om han solgte solkrem, en med høy faktor. Han viste stolt frem en med solfaktor 100 og smilte bredt (jeg hadde forøvrig tatt på meg masken igjen nå, så han så ikke like redd ut lenger). Så spurte jeg han om han anbefalte det til huden min. "oh, no, no, this is for white baby" svarte han og tok frem en med faktor 40. Så han skulle tydeligvis bare skryte litt av at han hadde solkrem med faktor 100 han da. Gratulerer, champ! Jeg kjøpte i hvertfall solkremen, kortisonen og også after sunen, selvom den ikke vil hjelpe meg så mye akkurat nå. 

Så nå sitter jeg her i stua, heldekt med kortison og venter på at ansiktet mitt skal gå tilbake til menneske igjen. 

#13

I dag skulle vi ikke ut før klokken 08:30 - og det var utrolig deilig. Da tok vi tuktuk til en annen strand sammen de med andre gruppene. Vi hadde en liten treningsøkt på land før vi gikk ut i vannet. Dette ble på en måte min første dag da, siden jeg kun fikk fire forsøk i går, før jeg måtte kaste inn håndkle. Så jeg ligger litt bak de andre, men Kristian klarte seg utrolig bra i dag. Han sto masse og var minst like flink som de andre på gruppa. Og det så ut til at han koste seg veldig! 


Dette er genseren vi har på oss når vi surfer da. 
 

Jeg kom meg også videre i dag. Jeg hadde flere ganger hvor jeg kom meg i knestående og kjørte av gårde på knærne eller med en fot og ett kne på brettet. Det var veldig gøy, men også fryktelig frustrerende at jeg ikke klarte å komme meg ordentlig opp og stå riktig. Det ble en god del banning og litt skriking under vann i det jeg falt under (sånn at ingen hørte det), og litt kjefting på Kristian når han kom med råd og tips og jeg enda ikke hadde landa helt etter det forrige nederlaget... Sa unnskyld etterpå da. 

 

Denne timen prøvde jeg meg også mye på egenhånd - altså, jeg ventet ikke på at instruktøren skulle sende meg ut i bølgene, men fant dem selv. Jeg trenger litt mer trening for å se hvor jeg bør ligge i forhold til hvor bølgene bryter enda, men jeg fant noen bra selv også (det var kanskje med flaks en dyktighet, men jeg tar den). 

 

I slutten av timen hadde jeg et veldig godt forsøk(til meg å være da). Jeg klarte å reise meg, men mistet balansen med en gang, så jeg fikk ikke surfet bortover - men jeg hadde i hvertfall reist meg og hatt begge føttene på brettet! Og var dritstolt - "neste tar jeg", tenkte jeg. Jeg tok ikke neste. Og ikke neste. Og ikke neste. Banna litt under vann. Tok ikke neste. Surfa på knærne en gang. Ga opp. Tok meg sammen. Så kom Phillip (den portugisiske instruktøren vår) og skulle hjelpe meg. Imens jeg lå på brettet og venta på at han skulle finne en fin bølge og sende meg ut i så tenkte jeg godt gjennom hva jeg skulle gjøre; steg for steg. Hendene på brettet inntil brystet, tærne opp, strekke ut armene, vri hofta, sette høyre fot på brettet, hoppe opp og sette venstre fot på brettet. Jeg konsentrerte meg veldig og satt i gang med steg én og to. 

 

Så kom bølgen. "UP, CHRISTINA!". Strakk ut armene, vrei hofta, satt høyre fot på brettet, hoppa, satt venstre fot på brettet, surfa av gårde, falt, kom opp av vannet, skreik meg vondt i halsen - men denne gangen ikke under vann og ikke banning. Nå skrev jeg at glede på overflaten så alle kunne høre det! Tok en liten seiersdans og ropte på Kristian. Men han hadde tatt den samme bølgen og hadde ikke sett det. Men jeg hadde uansett klart det! Så i dag dere, 8. februar, har jeg surfa for aller første gang! På ordentlig. Og her sitter jeg fire timer enda og har ikke landa helt enda. 

 

Timen var slutt like etter suksessen, så jeg fikk ikke til noe ordentlig forsøk etter det, men jeg gleder meg veldig til i morgen! Da skal vi tilbake til den samme stranden og da skal jeg klare det igjen - mange ganger! Surfing er veldig irriterende når man ikke får det til, men når du klarer det så er det helt utrolig morsomt!! Nå føler jeg at jeg forstår litt mer hvordan det skal gjøres, og jeg har en god følelse på morgendagen. Og da skal vi ikke dra før klokken 09:30, som også er utrolig deilig! 

 

Vi fikk dessverre ikke tatt noen bilder av surfingen i dag heller, og det kommer vi nok ikke til å få gjort siden vi ikke får hatt med verdisaker. Men jeg har fått noen gode gamle sklisår på knærne, som jeg ikke kan huske å ha hatt siden jeg tok løpefart fra gangen hos farmor og sklei så langt jeg kunne bortover stua, og de har jeg bilder av! Kristian fikk også et kutt på stortåa, men det fikk vi ikke tatt bilde av før vi lappa det sammen igjen. 

Men her er det i hvertfall noen bilder av knærne mine da:

 


Dette ble litt i mørkeste laget, men dere ser jo fint hva jeg snakker om likevel. 


Dette er det andre kneet. 

 

#12

I dag har vi surfet for første gang! Vi dro som sagt kl 06, og ingen av oss sovnet før 03, så det var ganske ille å stå opp.

 

Først fikk vi brett og gikk gjennom litt forskjellige ting - som hvordan vi skal reise oss, sikkerhet og litt info om selve brettet.

 

Det var mye vanskeligere å holde balansen på brettet enn hva jeg hadde trodd og vi ble bare kastet rett ut i det - noe som egentlig var veldig bra! Vi var syv stykk på gruppa vår som alle skulle ha assistanse fra instruktøren når vi skulle prøve oss, så da ble det litt venting i mellomtiden. Men vi sto ikke stille for det! Bølgene var ikke så veldig store (for å være her. Store for å være i Norge), men de hadde innmari mye kraft. Jeg klarte å stille meg ca akkurat der hvor bølgene brøt hver gang og ble kasta rundt i vannet, gang på gang(på tross av at jeg prøvde å flytte meg enten litt lenger inn eller litt lenger ut etter hver bølge).

 

Mitt første forsøk var helt patetisk og jeg falt av brettet før bølgen i det hele tatt hadde begynt. Kristian sitt var likedan. Gang nummer to gikk det litt bedre, jeg fikk i hvertfall blitt med brettet et par meter før jeg falt av(liggende, vel og merke). På det tredje forsøket hadde jeg ikke kommet meg på brettet enda da bølgen kom, fordi jeg trodde jeg skulle ta den neste bølgen. Så da hadde jeg bare en arm og en fot på brettet i det jeg hørte "NOW! NOW! AND STAND U..." før jeg igjen lå på havets bunn. I mellomtiden hadde Kristian klart å reise seg littegran før han falt av.

 

Så stelte vi oss i kø for vårt fjerde forsøk - NÅ var det på tide å få til ett eller annet, tenkte jeg - så kommer det en stor bølge og slår oss begge over ende. Vi ruller rundt under vann i kjent stil(for min del) og så kjenner jeg et stort, hardt surfebrett kjøre rett inn i venstre tinning. Vi hadde fått beskjed om at hvis det var fare for å få et brett i hodet så måtte vi dekke det til med armene, men jeg visste jo at brettet mitt var langt bak meg, så da brukte jeg heller armene til å ta meg i mot på bakken. Men Kristian sitt hadde jeg glemt, for det hadde han rett ved siden av seg, så det var innenfor rekkevidde. Jeg kom opp av vannet litt forfjamsa og kjente at det gjorde ganske vondt, men at det kom til å gå over ganske fort også.

 

Så er det min tur igjen - jeg legger meg på brettet og er klar, men NOK EN GANG, så får jeg ikke med meg at bølgen kommer, for jeg er så opptatt med å komme meg opp på brettet og finne balansen at jeg ikke rekker å se meg bakover før bølgen er over meg. Så jeg blir surrende på havets bunn, igjen.

 

Femte runde: Nå kunne jeg ikke annet enn å klare noe. De andre var allerede på vei til å stå oppreist! Og det gjaldt danskene som hadde glemt vekkerklokke og ikke fikk med seg opplæringen en gang.

Så var det min tur og jeg gikk bort til instruktøren vår, som forøvrig er portugisisk og snakker engelsk deretter(det er en del ting som har blitt "lost in translation" da, kan du si), og skulle til å legge meg på brettet. Så hørte jeg han rope "GET DOWN!" Og jeg huker meg ned så fort jeg kan og kjenner nok en sinnsyk bølge fange meg. Og nok en gang holder jeg meg ikke for hodet, og nok en gang får jeg et stort, hardt surfebrett rett inn i hodet. Riktignok på høyreside og nå også mitt eget brett. Men det var like vel noe deja vu over dette. Og dette var mer enn ganske vondt, som det første slaget var. Det føltes som om øret mitt hadde falt av og jeg ble kjempesvimmel(hjalp sikkert ikke at jeg ble kastet rundt ørten ganger før jeg kom meg opp heller). Jeg tok meg til hodet og måtte kjempe hardt imot tårene - det hadde liksom blitt for flaut å begynne å grine nå. Så hadde jeg blitt "ho blonde fra Norge som ikke fikk til noen ting, ble tatt av alle bølgene og gråt" liksom. Uaktuelt. Men jeg klarte å presse frem et "not so much" til spørsmålet om det gikk bra, og fikk beskjed om å gå inn til land og sette meg ned til jeg ikke hadde vondt eller i hvertfall ikke var svimmel mer. Så der satt jeg da: svimmel og med et verkende hode og øre i vannkanten og så på alle som fikk det til, og var dritmisunnelig. Øredobben hadde også falt ut, så jeg satt der som en annen pirat - med gullring i ett øre..

 

Hodet ble ikke noe bedre, men svimmelheten avtok etter en stund og jeg gikk utover mot vannet igjen - for jeg skulle klare å stå den første dagen! Alle hadde klart det i forrige uke. Men da instruktøren min så det, pekte han på klokka og viste at "det er ikke tid", så jeg snudde og gikk slukøra tilbake til vannkanten og satt meg tilbake i gropa jeg hadde laget meg. Så skuffa.. Men et lyspunkt var at jeg i hvertfall fant igjen øredobben min, inne i håret på den andre siden av hodet. Så da slapp jeg i hvertfall piratlooken.

 

Kristian derimot klarte faktisk å stå den første dagen og hadde det kjempegøy! Han ropte til og med et høyt gledeshyl da han klarte det! Og han kom smilende og andpusten inn til vannkanten da han var ferdig. For det var overraskende tungt - sa han. Jeg merka jo ikke mye til det, siden de andre var der 45-60 minutter lenger enn meg.

 

Men i morgen skal vi prøve på nytt og da skal jeg også klare å stå!

 

Vi fikk dessverre ikke tatt noen bilder av surfingen i dag, siden vi bare skulle være i vannet og da kunne vi ikke la verdisaker ligge på stranden.

 

Her er et bilde av middagen min da, bare for å legge ut noe:

Jeg ser nå at dette nesten ble en liten novelle og bare med ett bilde - så kanskje litt kjedelig å lese. Men jeg hadde veldig mye å fortelle i dag!

 

Og vi koser oss veldig da! Det skal sies!😄😄

#11

Campen virker veldig bra! Det er utrolig fint her og det holder en veldig høy standard. Alt er rent og pent, og alle er veldig åpne og hyggelige. Vi bor på et rom med et svensk par som vi har snakket en del med. De virker også veldig ålreite - Så vi har det med andre ord veldig bra!!

Det er et banantre i hagen.

Dette er bassenget, rett utenfor døren

Fellesområdene inne. Det er også en annen veldig stor sofa litt lenger inn i lokalet

Denne er tegnet på døren rett utenfor rommer vårt. Kristian står i døren til rommet

Dette er på andre siden av bygget

Noen av de hundre brettene de har stående klare for oss!

Og sist, men ikke minst - en veldig fornøyd Christina, med store forhåpninger til morgendagen.

Vi skal ut og surfe kl 06:00, sånn at vi slipper unna mest mulig folk og varme! Litt i tidligste laget, men da gjelder det bare å snu døgnrytmen litt.

Nå er klokken litt over halv ni her nede og vi skal snart legge oss 😄

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits